Kenneltreff, MH og nesemidd

Max - Teamwork Viva La Vida Loca - Foto: Malin Karlsson, MK Photography

Denne helgen har jeg og Max vært på kenneltreff i Sverige og trent masse hund! Sven Einar og Maritha fra Teamwork Kennel inviterte til treff ved Kyrkevarn i Sverige fra torsdag til søndag. Torsdag var det MH for hele V-kullet ved Skövde BK. MH står for Mentalbeskrivelse Hund, og er en svensk mentaltest hvor hunden går igjennom en løype hvor det testes ulike momenter. Jeg hadde tenkt til å filme hele testen, men det regnet sinnsykt mye, så det fikk være.

MH: Jeg er stort sett veldig fornøyd med MH’en. Han viser veldig lite redsler og fremstår som en trygg og selvsikker hund. Han lar seg ikke skremme av hverken skrammel, kjeledressen eller spøkelsene, men jeg skulle ønske han var mer fast i bittet under lek. Leken som ble brukt under testen var en brannslange som Max syntes var litt rar å bite i, så det ble endel omtygg og litt slapt bitt.  Jeg merket at han ikke likte leken særlig godt, noe som forplantet seg gjennom testen ved at han ikke var så leken som han pleier. Hadde han vært mer naturlig kontant i bittet, hadde nok ikke det vært noe problem. Skuddet falt på rute 3, noe jeg er litt skuffet over. Kanskje hadde det noe med den kjipe leken å gjøre, kanskje ikke. Det er ikke godt å si. Han slapp leken da skuddet falt, men gikk tilbake i lek. Han viste ingen redsel for skuddet, hverken fra lek eller passivitet. MH diagrammet kan leses under:

Max sitt MH diagram del 1

Max sitt MH diagram del 2

Lydighet: Veronica Frohlund (http://boxertjej.dinstudio.se) var lydighetsinstruktør på kenneltreffet. Hun har boxertispen Queensies Curry, som er godkjent i eliteklasse bruksspor med certpoeng. Veronica er kjempeflink, og hadde masse gode tips og metoder for hvordan man trener en boxer. Som jeg har skrevet tidligere, er det litt annerledes å trene en boxer enn f.eks. en schæfer, og det er viktig å tilpasse treningsmetode etter rase og individ. Det er selvfølgelig mange ulike metoder som kan brukes - Veronica presenterte sin metode, som har fungert veldig bra på hennes og flere andre boxere.

Hun syntes det var veldig viktig at man fokuserer mye på lek med en boxer, og at man leker på en viss måte. Boxere liker oftest å være reelle i leken. Med det menes at den liker å leke/kampe med noen som gir av seg selv og klarer å hause opp boxeren mye.  Mange av ekvipasjene på kurset hadde tidligere fått høre av ikke-boxer instruktører at de hadde stressede hunder og måtte roe ned sin boxer og trene på passivitet for å få frem fokus i treningen. De mente også at det vil skape et ustyrlig stress hos boxeren dersom den trenes “høyt”. Veronicas erfaring var tvert om, at en boxer som trenes mye på ro og passivitet vil begynne å rette fokus utover mot andre hunder eller ting som skjer i omgivelsene. Hennes erfaring var at boxere derfor bør trenes med høy intensitet i leken.

Det er imidlertid viktig at leken alltid skjer på førerens premisser, og at føreren et tydelig og konsekvent på hva som gir belønning og ikke. Det er ikke snakk om å slippe alt fri og skape en ustyrlig ivrig boxer uten kontroll, men at hunden gjennom intens lek blir fortalt at det eneste som lønner seg er kontakt med fører. Boxeren, som er en rase som gjerne liker å ha kontroll på omgivelsene, vil altså behøve å trenes slik at den får skyhøye forventninger til leken mellom fører og hund, slik at lekelysten skal overskygge “trangen” til å ha kontroll på omgivelsene.

Max - Teamwork Viva La Vida Loca - Foto: Malin Karlsson, MK Photography

Max - Teamwork Viva La Vida Loca - Foto: Malin Karlsson, MK Photography

Melker - Teamwork Unikum. Foto: Maria Nilsson

Nora - Teamwork Unezza. Foto: Maria Nilsson

Valle - Teamwork Vita é Magico. Foto: Maria Nilsson

Valle - Teamwork Vita é Magico

Vilja - Teamwork Viva La Vida Magica. Foto: Maria Nilsson

Ville - Teamwork Viva El Mago. Foto: Maria Nilsson

Hvordan leke? Boxere flest synes det er stas å leke drakamp med mennesker, men mange boxere synes i grunn verden er ganske komplett når de vinner drakampen og løper rundt med leken i munnen helt på egenhånd. Dette er lite produktivt, ettersom det går med mye tid, men man tillater samtidig at hunden raser rundt med fokus helt andre steder enn mot føreren. Det oppstår ofte en konflikt mellom hund og fører når hunden en eller annen gang må tilbake med leken. Lydighet handler tross alt om et positivt samarbeid mellom hund og fører. Veronicas råd var derfor å legge ned mye tid i at hunden skal leke med fører og ALDRI la den løpe fritt rundt med leke i kjeften. I begynnelsen bruker hun koppelet aktivt, både for å begrense hundens radius, og for å gi korrigeringer til hunden dersom den fokuserer på helt feil ting eller prøver å ta en seiersrunde med leken. Hun er imidlertid meget rask til å belønne og leke med hunden med en gang hunden presenterer kontakt, slik at det blir en kontrast mellom det å “vimse” og det å ha kontakt med fører. Hunden skal konsekvent belønnes for å søke inn til fører med leken.

Noskvalster/nesemidd. Jeg har vært forbauset over sporet til Max de siste par månedene, desverre ikke på en positiv måte. Han har plutselig blitt rotete i sporet og har hatt et kroppsspråk som har vært ekstremt vanskelig å lese fordi det ser ut som at han er på sporet nesten hele tiden, selv om han vimser mye. Jeg har måttet gå spor som ikke er særlig mer enn en time gamle og som er veldig godt merket, for at jeg i det hele tatt skal kunne vite om han er på eller ikke. Dette i sterk kontrast til den fantastiske sporhunden som avsluttet forrige sporsesong med å gå 5-6 timers spor uten å vike en tomme.

Vår sporinstruktør, Anna Brinning (fra kennel Maybetails), la opp et 500 m spor som lå i ca en time. Etter å ha sett ham gå dette sporet, spurte hun meg umiddelbart om Max hadde noskvalster, eller nesemidd som det heter på norsk. Max hadde nemlig jobbet og jobbet og var utrolig sporsugen, men han hadde rett og slett problemer med å lokalisere og holde seg i fertgaten. Nesemidd gjør nemlig at luktesansen blir redusert pga økt slimdannelse i nesen, og andre symptomer er rennende nese og harking – noe både Max og Bajas har vist symptomer på den siste tiden.

I dag var jeg en tur hos veterinæren og fikk skrevet ut piller mot nesemidd, så nå krysser jeg fingrene for at gode gamle spor-Max kommer fort tilbake:) Det er viktig for andre hundeeiere å være bevisst på dette med nesemidd. Våre hunder har nok hatt dette i mange uker, noe som har vært vanskelig å legge merke til annet enn uregelmessige harkinger og nedsatt luktesans. Visstnok skal omkring 15% av alle hunder i norden ha nesemidd, men det er stort sett bare jakt-/tjeneste- og brukshundeiere som legger merke til det pga nedsatte prestasjoner i arbeidet.

Selv om vi ikke fikk glimret med Max sitt flotte sporarbeid fikk vi forhåpentligvis svar på noe som har gnagd på meg i flere uker – hvorfor han plutselig har blitt så veldig rotete og uleselig i sporet…

Fredagen gikk med til rundering. Max fikk trent noen slag i kupert terreng og det gikk veldig bra. Vi skal jobbe enda mer med å få han litt rettere ut til 50 meter, men det er ikke så inmari farlig om han ikke følger et perfekt snorrett sløyfemønster. Det viktige er at jeg skal vite at han har vært ute på 50 meter, selv om terrenget er slik at jeg ikke kan se han under søket. Jeg var på samme gruppe som Ewa med kullbror Ville og fikk gleden av å se Ville rundere. Han hadde ikke rundert mye tidligere, men han tok øvelsen kjempebra og jobbet flott. Som man ser under, var han nær ved å eksplodere av energi ved midtlinjen:) Det ble desverre lite bilder av Max i farta, siden jeg presterte å glemme kameraet mitt, og de som hadde kamera var på den andre gruppen..

Ville - Teamwork Viva El Mago er fulladet og vil jobbe! Foto: Maria Nilsson

Takk til alle for et flott treff med mye hundetrening og masse hyggelige bekjentskaper! Spesielt stor takk til Sven Einar og Maritha som arrangører!

- Andreas & Max